Konstruksjon  og  bærekraft

Konstruksjon og bærekraft

 

Bygg- og anleggsbransjen står for omtrent 19% av verdens energiforbruk. Produksjon av sement er en av de største bidragsyterne til til globale klimagassutslipp. Bransjen har derfor et press på seg for å løse oppgavene sine på en mer miljøvennlig og bærekraftig måte. Nye teknologier har blitt introdusert den siste tiden, i forsøk på å svare på denne utfordringen, samtidig som effektivitet, sikkerhet og kvalitet opprettholdes eller forbedres.

Bærekraftige materialer

En av måtene bygg- og anleggsnæringen tenker å redusere sitt økologiske fotavtrykk på, er å ta i bruk mer bærekraftige materialer. Mange av dem er fortsatt i et tidlig stadie av forskning og utvikling:

  • Naturlig betong – Ideen er å fjerne sementen. Forskere foreslår å bruke organisk materiale som bein, skjell og lignende for å binde partiklene sammen.
  • Karbonfiber og balsa – Karbonfiber er kjent for sin styrke, stivhet og lave vekt. Kombinert med en kjerne av balsatre kan svært lette og sterke strukturer produseres. Blader til vindturbiner er et eksempel hvor denne konstruksjonsteknikken allerede benyttes. Her stilles det store krav til vekt, holdbarhet, og evnen til å ta mange lastsykler uten sprekkdannelser og utmattingsbrudd.
  • Spindelvev – Edderkoppens nett er kjent for sitt ekstreme forhold mellom vekt og styrke. Problemet er selvsagt at det er vanskelig å oppdrive store nok mengder til å gjøre noe meningsfylt med det. Dette holder forskere på å løse, ved å produseres det syntetisk.

Fornybar energi

En annen måte bygg- og anleggsbransjen indirekte bidrar til å redusere skadelige klimautslipp på, er konstruksjon av anlegg som produserer fornybar energi. Tradisjonelt har vannkraft stått for den største andelen av produksjon av fornybar energi. Dette bildet er imidlertid i sterk endring, ettersom priser på vind- og solkraft har stupt de siste årene. Bransjene opplever for tiden eksponensiell vekst, og det meldes om flere steder i verden hvor kullkraftverk blir skrinlagt til fordel for solparker, pga lavere kostnader. Dette gjelder hovedsakelig i de mest solfylte delene av verden, og det er nok enda noen år igjen før vind- og solkraft kan konkurrere med fossil kraftproduksjon i Nord-Europa uten subsidier. Men eksperter peker på at typiske læringskurver for industriproduksjon (som man blant annet så med Moores lov for transistorer), også vil gjelde for fornybar teknologi i mange år fremover. Om det skulle vise seg å være riktig, vil nok også Norge etterhvert se flere større prosjekter i fremtiden.