Når det snakkes om konstruksjon vil de fleste tenke på de praktiske arbeidene som ligger bak det å bygge en ny bro, reise et nytt bygg, eller anlegge en ny vei. Det ligger imidlertid vanligvis utallige timer analysearbeid i bunn, før første spadetak taes. Ingeniører, prosjektledere, HMS-ansvarlige, for å nevne noen, har allerede vurdert sikkerhet, styrke, brukeropplevelse og bærekraftighet.
Konstruksjonstyper for bygninger
Først av alt må det gjøres et konseptvalg for hva slags bærestruktur som skal velges. Dette vil selvsagt være avhengig av hva slags prosjekt det er snakk om. Styrke, stivhet, miljøbelastning, og pris er noen av faktorene som må taes med i vurderingen. 
Er det snakk om en bygning, er det hovedsaklig 3 typer konsepter som benyttes:
- Rammesstruktur i betong: En av de vanligste konstruksjonsmetodene for boligblokker og kontorbygg. Det kan velges både prefabrikerte betongelementer eller å forskale og støpe strukturen på byggeplassen. Betong kan brukes for å støpe både bjelker, søyler og fundamenter. Særlig viktig er søylenes integritet. De må derfor sjekkes mot ulykkeslaster som for eksempel kollisjoner, så en ulykke ikke fører til at hele strukturen kollapser.
- Rammestruktur i stål: Er ofte raskere å reise, siden bjelker og søyler kan skrus sammen på byggeplassen. Løfting er også en mindre utfordring med stål enn betong, siden stål har et mer gunstig vekt-styrke-forhold. Rammesturkturer i stål er veldig vanlig i lager- og industrihaller.
- Trestrukturer: Mest brukt til eneboliger og rekkehus, men også brukt i større prosjekter. Noen av fordelene ved å bruke tre er at det er lett, billig og miljøvennlig. Om forholdsregler taes kan også meget bra levetid og motstandsdyktighet mot brann oppnås.
Helse, miljø og sikkerhet
Konstruksjonsprosjekter gjennomføres alltid av multidisiplin-team. Hvert prosjekt krever typsik mange byggeledere, sjauere, snekkere, kranførere og ingeniører. Koord
inering av en slik vidtspennende organisasjon kan være en utfordring. Om ikke potensielt farlige operasjoner er nøye vurdert og analysert i forkant kan det fort føre til uønskede hendelser og ulykker. Brann, elektrosjokk og fallende last er noen av farene som må unngås. Opplæring i HMS, vel gjennomtenkte sikkerhetsprosedyrer og bruk av verneutstyr er noe som må tenkes igjennom av HMS-ansvarlige i organisasjonen før byggearbeidene kan starte.
Laster
Konstruksjon av et hus, en bro, en fabrikk eller en blokk innebærer svært forsk
jellige laster. Enhver struktur må analyseres for å kunne ta lastene den blir utsatt for i løpet av levetiden, før byggearbeidene kan settes i gang. Noen av lastene en Strukturingeniør må vurdere er:
- Egenlast – Tyngdekraften som virker nedover på strukturen
- Nyttelast – Last påført pga av vanlig bruk av strukturen. For en bygning vil det typisk være mennesker, inventar, osv. For en bro vil det være biltrafikken som passerer over daglig.
- Vindlast – Særlig viktig for høye bygninger og broer. Bygninger designes gjerne for krefter i størrelsesorden 150 kg per kvadratmeter.
- Seismiske laster – Ikke så aktuelt i Norge, men i mange land må jordskjelv vurderes nøye av strukturingeniøren.